TANZANIA - en perle av imperialismens smykke ...



Fremstilling av koloniherrer

Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdensdeler. Begrepet imperialisme kommer fra latin og betyr å befale. Når en stat bedriver imperialisme, forsøker det å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militær utover egne landegrenser. Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der man ville karre til seg mest mulig råvarer, arbeidskraft og skatter fra de innfødte. Ifølge tidslinjer 2 () defineres begrepet slik: Imperialisme betyr at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater. Et eksempel på et imperium, er Det britiske Imperiet. (1700- og 1800-tallet). Imperialismens tidsalder regnes å være fra 1850-1914. Som oftest hadde man kolonier, som ifølge freedictionary defineres som et område som tilhører en stat, men som ligger utenfor dens grenser. Eksempel på dette er India som var tidligere britisk koloni.

Tanzania- et lan som ble kolonisert på 1800-tallet .....

Et land som var kolonisert på 1800-tallet var Tanzania. Koloniherren av dette landet var det europeiske landet: Tyskland, som hadde herredømmet over det meste av fastlandsområdet som nå er Tanzania(Tanganyika) fra rundt 1890. Storbritannia hadde herredømmet over øygruppen Zanzibar. Etter første verdenskrig, og Tysklands kapitulasjon, ble Tanganyika overdratt til Storbritannia. Kolonitiden var preget av utbytting og undertrykking, særlig under tysk herredømme. Det oppstod et opprør mot Tyskerne som ble brutalt slått ned. Det ble bygget infrastruktur som jernbaner og veier i kolonitiden, men de ble laget etter koloniherrene sine behov. Jernbanene gikk først og fremst innover i landet, for å transportere ut råvarer, og ikke mellom byene langs kysten for å transportere mennesker og fremme lokal handel. Det ble gjort lite eller ingenting for å bygge sunne og demokratiske politiske institusjoner som kunne hjelpe landet når det ble uavhengig.



Tanzanias nasjonal flagg

Storbritannia lot stort sett koloniene få sin frihet uten voldelig kamp. Det var også tilfellet for Tanzania. Men de økonomiske relasjonene mellom kolonien og kolonimaktene var på mange måter fremdeles preget av utbytting, slik det hadde vært under kolonitiden.

 

 

Når ble landet avkolonisert, og hvordan går det med landet i dag?

Etter at landet ble avkolonisert i 1961, gikk Tanganyika og Zanzibar inn i en union i året senere i 1963, og fikk navnet "United Republic of Tanzania". Tanzania ble en relativt vellykket statsdannelse med stabile politiske forhold i forhold til andre Afrikanske stater, selv om det har vært en del uroligheter på Zanzibar. Men Tanzania har ikke vært like heldig med sin økonomiske politikk. Landet har hatt store økonomiske problemer og er et fattig land.

Etter uavhengigheten sin har nok ikke Tanzania førte en politikk som har vært spesielt økonomisk vellykket. Tanzania innførte et politiske og økonomisk system som gjerne blir kalt Afrikansk sosialisme. Selv om det sosialt og politisk var relativt suksessfylt og har vært en viktig bidragsyter til stabiliteten i Tanzania, var det en økonomisk fiasko. Senere har landet gått over til en mer markedsliberal økonomi. I første omgang med ganske ekstreme reformer som var en betingelse for å få lån fra Verdensbanken og IMF, dette har heller ikke vært en økonomisk suksess og førte til at landet fikk store lån. Tanzania er et land som tradisjonelt ikke har vært spesielt rikt på naturressurser, men de har nå funnet olje og gass i havet utenfor Tanzania.

   

 

 

 

Kilder:

• http://no.thefreedictionary.com/koloni
• http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/Hvorfor-er-Tanzania-fattig
• http://www.afrika.no/Landinformasjon/Tanzania/index.html
• http://snl.no/Tanzania/n%c3%a6ringsliv
• http://snl.no/Tanzania/historie#menuitem1
• http://www.globalis.no/Land/Tanzania/(show)/indicators
• Tidlinjer 2 (Erikse, Ertresvaag, Grimnes, Wiig, Øhren, aschehough, 2008)

Norsk handel – norske tollister fra 1700- og 1800-tallet

Fra tidlig av var Norge en industriland. Hvor de blant annet på 1800-tallet eksporterte følgende varer til utlandet: Bergdrift, skipsfart, skogbruk(bl.a. Tømmer), skipsfart og fiskeri-industri. Norge hadde ikke alt som fantes verden rundt, så det var også nødvendig for landet og importere varer. Da omfattet det varer som sukker, kaffe, tekstiler & klær, tobakk.

Toll defineres som en avgift på varer som blir innført fra andre land(http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+toll&bokmaal=+&ordbok=bokmaal).

Ved studie av tollister fra fortiden, kan man forsikre seg hvordan den økonomiske veksten og forholdet i landet var til ulike tider. Hvor man blant annet kan se på hvor mye som ble importert, og antallet på varer som ble imortert til landet. Blant annet kan det si oss noe om hva slags varer et land importerte.

Snl velger å definere begrepet transkribrere slikt: omskrive, overføre, eks. Tekst fra ett alfabet til et annet el. Musikk fra ett instrument til et annet(http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=transskribere&begge=+&ordbok=bokmaal). I dette tilfellet har vi to dokumenter: 1. det originale (http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/a5c1f99e1a31a218b9bffe70e519b6ed/1751_inn_175b.JPG ) og 2. det transkribrerte (http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/fefbac4d18442631d6d674030a02b24b) her kan vi se at materialet har blitt omskrevet slik at vi det skal være forståelig for leseren hva som står på dokumentet. Samtidig har dokumetet valgt å bevare innholdet fra det originale dokumentet slik at det på en måte skal være en direkte «oversettelse» fra det ene dokumentet til det andre.

I dette dokumentet: (http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9006b94) er det en oversikt over varer som ble eksporert fra Bergen til utlandet, hvis vi sammenligner dette med varer som jeg listet opp tidliger kan vi se at det har blitt eksportert båter, tømmer og fisk.

Vare	Ant.	Land
Tømmer (Bjelker)	810	Irland, Skotland & England
Båter	117	England, Skottland & Irland
Fisk (Klippfisk)	135574	Sverige, Tyskland, Frankrike, Holland, Spania & Middelhavet
Fisk (Laks)	366	Tyskland, Irland, Skottland & England

Vare	Ant.	Land
Fisk (Makrell)	822.5	Frankrike & Middelhavet
Fisk (Sei)	504	Sverige, Danzig & polsk preussen, Køningsberg & Kongl Preussen, Weimar & Svensk Pommern, Tyskland

Det ble også eksportert andre fiskearter som bl.a. torsk, sild og mange flere.

Under er det et bilde markert med ulike punkter med landene varene ble eksportert(Google maps):

Det er som regel slik at et ikke har alle mulige varer, så det var mangel på en del varer her i Norge også på den tiden. Behovet for disse varene var stort, og dermed ble det også importert varer til Bergen.

Tidligere listet jeg opp en del varer som var mulige å finne som importvarer i Bergen, setter vi dette opp mot hverandre kan vi i følge dette dokumentet:(http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9001e50) se at det har blitt importert varer som omfatter tekstiler og klær(bomull og bomullsgarn), tobakk, og kaffebønner:

Vare	Ant.	Land
Kaffebønner	69749	Tyskland,Storbritannia, Frankrike, Holland & Spania
Tobakk	589113,5	Tyskland, Storbritannia, Holland & Spania
Teskstiler (Bomull)	476,5	Holland, Frankrike, Spania & Tyskland
Tekstiler (bomullsgarn)	242,25	Holland, Tyskland, Storbritannia & Middelhavet

Varer som kaffe, blir produsert i varme strøk og tropiske områder som bl.a. omfatter Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Afrika, Oseania, Asia. Tar vi en titt på tabellen, kan vi se at kaffen ble importert fra land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Holland & Spania. Dette stemmer ikke med den informasjonen med hvor dyrkingen foregår, forklaringen på dette er dermed at disse landene var kolonistater og med dette klarte de å frakte varer fra kolonilandene og drive handel med disse varene, ved å bl.a eksportere det til land som Norge.

 

Kilder:

- http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+toll&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

- http://www.nobrdbok.uio.no/perl/ordbok.cgiOPP=transskribere&begge=+&ordbok=bokmaal

- http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/a5c1f99e1a31a218b9bffe70e519b6ed/1751_inn_175b.JPG

-http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/fefbac4d18442631d6d674030a02b24b

-http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9006b94

-http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9001e50

Den industrielle revolusjonen - industriendringenes alder ...

Den industrielle revolusjon er først og fremst navnet man gir tidsperioden som varte i omtrent hundre år fra den tok til i andre halvdel av 1700 tallet. Den industrielle revolusjon bidro til store samfunnsmessige omveltninger, kjennetegnet av en rivende teknologisk utvikling, store sosiale forandringer, en rask industrialisering og forandrede samfunnsforhold. I den industrielle revolusjons tidlige faser var det Storbritannia som ledet an. Senere skulle andre europeiske land også ta del i forandringen, og etter hvert spredte den seg videre til andre kontinenter. 

 I det førindustrielle samfunn ble stort sett all produksjon utført av personer som arbeidet alene eller i små grupper. Kraftkilden i produksjonen var enhver persons muskler, og de redskapene man hadde til rådighet var stort sett enkle. Produksjonen foregikk gjerne ved at man arbeidet alene eller i små grupper, og hensikten med selve arbeidet var stort sett å dekke sin families behov. Til en viss grad foregikk det også handel, idet man kunne selge det overskudd man klarte å produsere. Menneskene tjente neppe de helt store summene på det som ble solgt.

På illustrasjonen på høyre side kan man se flere fabrikker, og i hvor stor grad produksjonen foregår med tanke på røyk fra pipene. I boken Tidslinjer 2(Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen & Skovholt - Tidslinjer 2, Aschehoug 2008)beskrives det at man måtte gå langt unna byen for å se synet av solen. Dette referer dermed til at industrien og markedet hadde tatt såpass mye over at forurensingen førte til en mørk himmel over byene. Illustrasjonen viser også at over fabikkene er det mørkt og dystert, mens på utenfor har vi sollys. Dette kan være med på å vise at arbeidsforholdene i fabrikkene ikke var så greie på denne tiden, og at folk jobbet under dårlige omstendigheter. På bildet ser vi heller ikke til noen barn, som kan være tegn på at barnearbeid var noe som tok sted på denne tiden. Personlig mener jeg at denne illustrasjonen er et meget godt eksempel på den industrielle revolusjonen, siden det er med på å vise forurensning, produksjon, barnearbeid med tanke på det som ble nevnt tidligere.

Oppgave A)

En modell av Spinning Jenny

I denne perioden var det oftest slik at folk tok i brukhåndkraften som det mest effektive. Som tidligere nevt, når den industrielle revolusjonen tok stedble dette effektivisert. Folk kom frem med mamnge fremdragende ideer, og oppfinnelser, blant disse var veveren, snekkeren og oppfinneren James Hargreaves som levde i England på 1700 tallet. I 1764 fant han opp den første spinnemaskinen som kunne brukes industrielt. Maskinen ble kalt Spinning Jenny. Den fungerte slik at spinneren sveivet på et hjul som trakk ut og tvinnet bomullen til tråder. En slik maskin kunne spinne like mye tråd som 20 til 30 personer tidligere hadde kunnet når man arbeidet på hver sin rokk. Denne maskinen hadde mye å si for den raske indutrien på denne tiden, og ideen gjorde at man med tiden så mange at det fantes en større fortjeneste dersom man fant opp nye og forbedrede maskiner som også blir brukt den dag idag. 

Kilder:
- Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen & Skovholt - Tidslinjer 2, Aschehoug 2008 
- http://snl.no/spinning_jenny 
- http://no.wikipedia.org/wiki/Spinning_Jenny
- http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/den_industrielle_revolusjon

g

27 januar: Innledning

Jeg har nå valgt å skrive innledningen til selve oppgaven hvor jeg kort skal gjøre rede for hva oppgaven min skal innholdet, ved å dra inn problemstillingen.

 

«Krig er lett å begynne med, men vanskelig å slutte...»

 

Afghanistan har opp gjennom historien vært et land som lenge har vært preget av konflikter, uår og misnøye. Disse konfliktene har sine utspring fra rundt 30 år tilbake med Sovjetisk invasjon, og har ennå ikke opplevd langvarig fred i og med at de den dag i dag er i konflikt med stormakten USA. Disse konfliktene har påvirket livet til store deler av befolkningen, hvor etterfølgene og opplevelsene har vært grove. Det har vært fra å søke flukt i andre land, forfølgelse, torturering, begrenset okal befolkningens rettigheter og over til å ha mistet livet. I denne oppgaven skal jeg med tanke på den sovjetiske invasjonen som har vært en historisk hendelse for Afghanistan, ha fokus på hvordan min far opplevde krigen sett fra hans egne øyne. Hvor i ganske stor grad legger vekt på; «Hvordan påvirket den sovjetiske invasjonen livet til faren min?».

20 Januar: kilder

Oppgaven min har hittil har basert seg på ulike spørsmål, som har skapt en slags balanse i teksten og som har bidratt til at jeg kan få konkrete svar knyttet opp mot problemstillingen. Spørsmålene jeg har valgt å stille faren min er:

1. Hvilke utfordringer møtte du på som medlem av et militært samfunn?

 

2. I og med at de fleste afghanere var imot det sovjetiske styret, valgte du å jobbe for dem. Skapte det noen konflikter for din hverdag, var det med på å begrense friheten din eller opplevde du hverdagen som alle andre som ikke var medlem i militæret?
3. Hvilke konflikter kunne ditt yrke skape for deg med tanke på hvordan situasjonen var på den tiden, hva slags motstand kunne du få eller fikk du noe motstand i det hele tatt?
4. De fleste beskriver og ser på konflikten mellom Sovjet og Afghanistan som en tragedie, hadde det noen positive sider ut i fra dine opplevelser?
5. Som et individ i løpet av krigen, hvordan opplevde du krigen sett med dine egne øyne?
6. Mange afghanere tolket deg som en landsforræder til tross for at du jobbet for Sovjet, hvordan påvirket det din livsstil?
7. Hvilke resultater har krigen gitt deg?
8. Hvordan har krigen vært med på å gjøre deg sterk samtidig som du tidligere har nevnt at den gjorde deg svak?(Kommer tilbake til det i løpet av teksten/oppgaven)
9. Hvordan har krigen påvirket familielivet ditt?
10. Hvilke etterfølger har du fått av krigen?

Jeg har valgt å ta i bruk et par kilder som jeg synes var ganske relevante å dra med inn for temaet jeg har valgt. Jeg valgte å ta i bruk disse kildene for å presisere, referere og overbevise at det jeg har skrevet om er noe som virkelig har tatt plass. Nedenfor er det en oppramsing over hva jeg har valgt å bruke som mine sekundærkilder:

• Bokforhandleren i Kabul, Åsne Seierstad, Cappelen Damm 2008
• Høytspill om Afghanistan, Kai Eide, Cappelen Damm 2011
• Eksperimentet Afghanistan, Astri Suhrke, Spartacus 2011
• http://www.globalis.no/Konflikter/Afghanistan
• Tidslinjer 2, Grimnes, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Aschehoug 2008

13 Januar: problemstilling

I og med at jeg i tidligere blogginnlegg har nevnt hvilke tema jeg skal ta for meg, og hva min oppgave skal basere på vil jeg i dette innlegget notere et par ord om hva som skal være roten til hele oppgaven. Altså hva problemstillingen min skal være knyttet opp mot denne oppgaven, og jeg har derned valgt å sette opp en ganske simpel og åpen problemstilling som er: «Hvordan har den sovjetiske invasjonen i Afghanistan påvirket livet til faren min?». Dette er det jeg skal forsøke å svare på i oppgaven, for å holde den røde tråden gjennom hele veien.

6 Januar: Oppgavetema

Gjennom tiden har verden vært preget av flere store og små konflikter , som har hatt mye å si for ulike personer til forskjellige tider. Jeg skal med tanke på denne oppgaven ta for meg en hendelse som har stor betydning for min far, og min tidligere bakgrunn. Pappa har gjennom tiden vært en veldig aktiv person, når det har gjeldt politikk både når han var ung og nå til dags. I sine unge år var han «medlem» i militæret, og fikk opplevd en krig/konflikt som har hatt stor betydning for hans nåtid og fortid. I denne familieoppgaven har jeg dermed valgt å ta for meg Sovjets invasjon i Afghanistan(makrohistorien) og satt pappa som mikrokilde, hvor jeg blant annet skal skrive om hans opplevelse og perspektiv av krigen.