Krigens skjønnhet og sorg- et møte med krigens ofre …

Forside av boken
(krigens skjønnhet og sorg)

I de tidligere blogginnleggene studerte vi hendelsene i første verdenskrig i makronivå altså vi så på det som en helhet og tok for oss de store og viktige hendelsene. I dette innlegget har jeg valgt å studere historien i mikronivå altså vi skal ta initiativet i forskjellige individers synspunkter via memoarer.

Krigens skjønnhet og sorg er en roman skrevet av Peter Englund som er basert på memoarer som er etterlatte brev, dagbøker og andre skrevne materialer av hendelser personer opplever under et visst tidspunkt i dette tilfellet under første verdenskrig. Boken har tatt for seg flere personers skildring av hverdagen, opplevelser og tanker men vi skal bare møte en del av dem. Alle disse er virkelige personer og hendelsene er basert på hva disse personene gjorde på en viss dag, i et tidsrom fra august 1914(da første verdens krig brøt ut) og frem til november 1918(krigens slutt). Personene vi skal møte er fra forskjellige land og befinner seg på forskjellige steder.

Hvor Elfriede befant seg under krigen

Elfriede er en 12 år gammel jente som er urolig og intelligent jente med rødblonde fletter og grønne øyne. Hun er en tysk skolepike, og bor ved grensen til Russland som er deres fiende dette stedet er nåværende Polen. Hun befinner seg som sagt i nåværende Tyskland med familien sin, og holdningen hennes er ganske bra på starten siden hun er med på å feire krigsutbruddet. Ser vi på makrohistorien som er første verdenskrig ser vi at den fører til svekking av den gode holdningen, siden hennes kjæreste som var en soldat under krigen blir drept i tillegg til at hun opplever at det folk gjør rede til er løgn når hun ser den mørke sannheten stå foran hennes øyne. Elfriede fikk utover krigen mulighet til å få en kjæreste samtidig som det skapte begrensningen av at hun ikke kan møte fordi han var soldat under krigen. Denne unge piken er vitne til blant annet matmangel som var et stort problem under krigen, noe som blir skrevet ned i hennes dagbok i 1917.

Rafael de Nogales er en 36 år gammel mann som er, intens, sjarmerende, stolt, hardfør, dannet, mørk og kortvokst, med ovalt ansikt, utstående ører og tettsittende øyne. Han er fra Venezuela, men under krigen er han en offiser i den osmanske hæren. Han har en ganske bra holdning til krigen når han bla. Prøver å verve seg i først i den Belgiske hær som protest mot at Tyskland invaderte Belgia. Men dessverre vil ikke ha ham. Senere gjør han forsøk på å verve seg i den franske hær men de takker også nei. Han prøver også ut Serbia og Russland, men til slutt verver han seg i den tyrkiske hæren og befinner seg ved kampene med Russland. Holdningen til krigen forandret seg i liten grad når han får en dårlig selvoppfattelse, etter å ha funnet ut at han var med på å planlegge massakre mot kristne ettersom han er kristen selv. En mulighet som Rafael fikk var at han klarte å oppnå statusen av å bli offiser, men i motsetning til sine muligheter hadde Rafael begrensningen; at han hadde levd mesteparten av sitt ungdoms liv i Tyskland. Siden Tyskland var en bitter fiende av alle naboland, Rafael hadde lyst å være i forsvaret mot Tyskland men dette var ikke fullt så mulig når han tidligere hadde bodd i landet og som følge av dette var det stor sjanse for at folk kunne fort tenke at han var spion for Tyskland. Rafael var vitne til at en 900 år gammel katedral og moske ble bombet til grus, massakrene av armenerne og andre kristne og at de var planlagt, sentralstyrt operasjon, i tillegg til dette så han arabiske desertører bli hengt i Jerusalem, en imam bli henrettet Og Britene inntar Gaza og Jerusalem.

Florence er en 27 år gammel britisk sykepleier som var vokst opp på landet, men har bodd i Russland siden 1908. Under krigen befinner denne unge damen seg på grensen mellom Russland og Østerrike Ungarn hvor hun hjelper sivilbefolkningen. Florence holdning til krigen var ganske god, siden hu så en mulighet til å delta på en fin måte i krigen ved å bli sykesøster. På starten var det ikke så lett for henne å takle utseendet på alle sår, men senere ble hun vant til det. Holdningen blir dermed etter hvert dårligere når hun er nødt til å forlate et par steder på grunn av tyskerne invasjon i landet med skumle våpen. En mulighet krigen skapte for Florence var at hun kunne få utnytte sitt yrket mer aktivt enn før, begrensningene for henne var dessverre at hun ikke hele tiden kunne være like aktiv på grunn av trusler fra motpart landene. Florence er vitne til bolsjevikenes statskupp i Petrograd(nåtidens St. Petersburg), og får høre om at borgerkrigen er i ferd med å bryte ut i November året 1917.    I tillegg til dette vitner hun også til hvor mange soldater som ble drept, og det var mange til tross for at hu fikk to tre sårede om gangen.

  

Willy er en 22 år gammel belgisk soldat i den belgiske hæren. Han er fra Belgia, og befinner seg i Tyskland og Storbritannia under krigen. Hans holdning til krigen er ganske bra når han fortellende perspektiv virker som et eventyr for han. Holdningen hans forandrer seg ikke til tross for at han i en av hendelsene beskriver angrepet som et møte døden, i tillegg til at han har klart å skyte ned sitt femte fartøy i 1918. Willy får muligheten til å oppnå en høyere status, og på slutten klarer han å oppnå navnet flyveress i pressen som følge av å ha skutt ned femte fly. Begrensninger som blir satt av for Willy er at han som er flyver ikke har muligheten til å fly over en del landområder som for eksempel Tyskland som er deres fiende, tar han i akt handlingen av å fly over Tyskland vil dette føre til en lettere vei for døden dermed at hans fly lett kan bli skutt. Willy er vitne til tyskernes massakrer av landsbyfolk og hvordan de allierte senere har utnyttet dette i sin propaganda mot Tyskland, tyske zeppelinere fly og om hvordan zeppelinere skapte terror for sivilbefolkningen som for første gang kunne bli angrepet fra luften. Han vitner også til flyenes mangel når han beskriver at han flyr inn i fiendtlig territorium og blir angrepet. Han klarer likevel med enorm flaks å utmanøvrere det angripende tyske flyet.  

Alfred er en ung britisk soldat på vestfronten i en alder av 21 år, han er fra Storbritannia. Under krigen befinner han seg på vestfronten, men tar også seg en tur og melder seg opp til ingenmannsland. Alfred var på starten ganske opphisset til  være med, men blir lei seg på grunn av han ikke blir sendt med første pulje. Holdningen hans forandrer seg ikke, og synes det er en spennende jobb og være en krigssoldat. Hans gode holdningen varer utover krigen med tanke på at: død er noe som rammer andre!, i tillegg til at ivrigheten hans tvinger han til å melde seg til oppdrag i ingenmannsland. Alfred får muligheten til å få frem den eventyrlige følelsen av å kjempe og krige som en soldat, begrensninger han møter er bla. å ikke forlate jord som kan være farlige og hverdagen er basert på null frihet som følge av dagsordre som må følges. Alfred er vitne til bruk av granater i skytergravene, i tillegg til et par hendelser eks. tyskernes angrep i ingenmannsland.  

Andrej er en 22 år gammel russisk militæringeniør i den russiske hæren, og som oppgitt i opplysningene dermed fra Russland. Andrej befinner seg i Russland på starten av krigen, men flykter senere til Frankrike. Han har på starten en gaske dårlig holdning til krigen, siden han ikke er så særlig kamplad. Denne holdningen endrer seg utover krigen ettersom han får høyere stilling i hæren pga faren som er diplomat, og som følge av dette blir han russisk offiser i Frankrike og senere troppleder. Holdningen hans blir dårligere ettersom troppen hans nekter å høre på når han beordrer dem, han truer med å skyte de gir seg til slutt men han blir utmattet av det hele. Siden Andrej er en bokorm, får han muligheten til å skrive ned alle hendelser og lage en bok selv men sliter med å få lest bøker i en så dramatisk hendelse som dette. Han får også muligheten til å arve farens status, men dette ser han senere på en begrensning fordi det skaper hat for ham når han prøver å skyte en soldat som nekter å høre på ham. Andrej er vitne til demonstrasjoner til støtte for Serbia etter Beograd ble beskutt, og til at soldatene dreper åtte jøder pga en tynn anklage om at de forsøkte å hindre slukningen av en brann som ville avsløre deres posisjon til tyskerne.

Man ser gjennom disse innleggene at makrohistorien hadde enorm påvirkning på enkelt befokningen. Gjennom disse beskrivelsene av de forskjellige personene kan vi se hva slags holdninger en har til krigen. Beskrivelsene ovenfor gir en meget detaljert oppramsing av hvordan de forskjellige individene på forskjellige steder, med forskjellige yrker opplevde sine hverdag.  

Kilder:
Jeg har brukt en ressurs faglæreren min Kirsten Meadow la ut på skolesiden; fronter.  
Elfriede:(http://fronter.com/osloskoler/links/files.phtml/5264f753b55e1.1251137800$521420108$/Ressurser/01.+Oppstart+_prcent_26+1.+verdenskrig/04.+Krigens+skj_prcent_F8nnhet+og+sorg+
Mikro+Makro/Utdrag+fra+Engelund/Elfriede.pdf)

    

DIPLOMACY- kunsten å la noen ha det på din måte`

Diplomacy er et brettspill som har sitt opphav fra 1954, spillet baserer seg på maktspillet mellom de europeiske stormaktene med tanke på den blodigste krigen i Europa; første verdenskrig. Som navnet sier er det ingen bruk av teknologi, forskning eller andre metoder som teller, men dermed vektlegging på diplomati altså en sans for inngåelse av avtaler, passe på altså gi og ta etter behov og i nødvendige tilfeller dolke dine allierte i ryggen. Den setter deg ut i en situasjon hvor du er nødt til å tenke kvikk og oversiktlig for å klare å inngå avtaler og som følge av dette alliere seg med land som kan være nyttig for å oppnå troppene og ha den sentrale makten for å vinne.(http://no.wikipedia.org/wiki/Diplomacy)

Land fremhevet med tykk strekfarge er involverte land i diplomacy spillet
og 1. verdenskrig`

I dette blogginnlegget skal jeg gi en kort oversikt over diplomacy-spillet, og gjenfortelle opplevelsen av spillet i klasserommet. 

Diplomacy kan spilles av flere personer, det kan være opptil syv spillere, men det er også mulig å spille med få personer som 2 stykker (http://www.wizards.com/default.asp?x=ah/prod/diplomacy). Om det er færre enn syv spillere med, må det avgjøres om noen spillere skal kontrollere flere nasjoner. I klassen vår det bestående av flere personer, da løste læreren problemet ved å dele oss inn i 7 grupper på flere personer og det ble så mange som opptil 6 stykker på hver gruppe.

Stormaktene som var deltakende var; Storbritannia, Tyskland, Russland, Det Osmanske riket, Østerrike-Ungarn, Italia og Frankrike.

Spillebrettet er delt inn i flere provinser, hvor de har en del forsynings-brikker som er viktig for å oppnå makt i spillet. Man kan miste forsyningstropper som var bestående av Mann og båt i vårt spill, men man kan også få forsynings-brikker. Gruppen med de fleste forsynings-brikkene vinner spillet. Mennene kunne bevege seg i land, mens båt kunne bevege seg på kystområder og langs kystprovinser. Båten bidrar også til å frakte en tropp over vannet (http://spillklubben.samfunnet.no/diplomacy.htm).

Det viktigste prinsippet er først å få hjelp av sine allierte til å slå ned en fellesfiende, selv om fiendebildet er noe varierende utover kampen. Vi fikk 10 minutter for å ha en fellessamtale etter hver runde for å få en mulighet til å snakke med alle andre på gruppen for å få inn nyttige forslag, hvor vi eventuelt bare flyttet brikkene og forlot stedet.

Gruppen min som var bestående av et par stykker og hadde landet Tyskland som hovedområdet, gikk det ikke så veldig bra med. MEd tanke på realiteten geografisk sett vet ligger Tyskland mellom flere bitre fiender (bla. Frankrike og Russland). Vi la frem en plan om å alliere oss med Frankrike og det Osmanske riket i tillegg til støtte fra Italia. Vi ville ikke være i allianse med Russland siden de hadde flere tropper fra før av noe som kunne føre til at vi ble dolket i ryggen, og bli tatt over veldig fort.

Kart over hvordan Tyskland så ut under 1 VK .

Siden vi fikk dolk i ryggen allerede i første stund av dem vi var alliert med, ble vi som en allianse brøytet. Siden vi er et land som er nyttig og fordi det har vei til flere kanter. Alliansen vi inngikk var ganske annerledes fra den virkelige allianse oppfatningen, siden vi ikke prøvde å gå til krig med Frankrike som erklærte seg nøytrale. Vi ville heller gripe Russland under våre hender, noe som ikke gikk like greit som forventet. Frankrike brøt allianse med Italia, og oss for å skaffe seg flere tropper slik at de kunne overvinne Russland.

Landet som klarte seg best under diplomacy spillet var Storbritannia som fikk til seg flest tropper, selv om Russland lå på likt nivå men Russland hadde tre tropper fra før av. Grunnen til dette var nok at når Frankrike erklærte seg nøytrale og sendte sine tropper rundt tyskland området klarte de å ta til seg områdene i Frankrike ved å frakte sine menn med båt. Siden de hadde såpass få tropper på siden mot Storbritannia, klarte Storbritannia å ta de troppene Frankrike hadde, i tillegg til at Storbritannia videre gikk for å ta over Italia og til slutt sette kurs mot Frankrike og Russland som var under å angripe hverandre.  

 

Tyskland var jo akkurat som i spillet, hvis vi sammenligner det med første verdenskrig var de hardt rammet på begge sider, men i motsetning til virkeligheten ble spillet spilt med tanke på å være på lag med Frankrike og Italia for å ta over Russland i spillet. Gjennom historien klarte Tyskland seg i et lengre tidsrom enn i spillet, Tyskland klarte seg flere år men dessverre endte det ikke slikt for Tyskland i spillet. Tyskland var i tillegg til å være på lag med disse to landene også på lag, med det Osmanske riket. Storbritannia var i virkeligheten altså under første verdenskrig i allianse med Frankrike, mens under spillet klarte Storbritannia å ta over Frankrike.                                    

 

Resultatet av hvordan spillet endte(vist nedenfor):

       

Land	Sum av ant. nådde tropper
Russland	8
Storbritannia	8
Frankrike	5
Østerrike-Ungarn	5
Osmanske riket	5
Italia	1
Tyskland	0