søndag 15. september 2013

Første verdenskrig; En vekker for våpenteknologien!

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om våpenteknologien, i tillegg skal jeg ramse opp våpen som ble tatt i bruk under første verdenskrig, men før jeg går inn på akkurat dette; skal jeg skrive litt om industrialisering generelt sett. 

Bønder som jobber på en gård eid av embetsmann
Industrialisering betyr først og fremst en overgang fra håndverks arbeid til utførelse av manuelt arbeid på (maskiner(http://no.wikipedia.org/wiki/Industrialisering). Som vi vet var folk i gamle dager opptatt av håndverkere som kunne utføre deres arbeid ved håndkraft noe som også gjorde det veldig vanskelig å få arbeidet unnagjort(). Det var langt flere arbeidere på gårder enn det var embetsmenn, og disse arbeiderne ville få arbeidet sitt fort unnagjort slik at de også kunne oppnå den mer like friheten som disse embetsmennene i tillegg til at embetsmennene ville få en raskere arbeidskraft for å tjene mer på stoffer som ble produsert(http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/avdelingar/samfunnsfag-og-historie/fou/shp-_-kulturperspektiv&PHPSESSID=67roncj464kgbmakpvgonm3es4). Dette var grunnen til at folk satte seg ideer om en raskere og enklere vei til utførelse av arbeid, og på 1700-tallet var innbruddet for denne tankegangen. Hvor industrialiseringen i Storbritannia startet med oppfinnelse av dampmaskiner, en ide som raskt ble utbredt i hele Europa i tillegg til USA(http://www.kildenett.no/portal/temaer/Industrialisering).

Våpenteknologien under første verdenskrig reflekterer en utvikling mot industrialismen og en utvikling av masseproduksjonen som førte til en helt ny form for krigføring. Utviklingen av dette begynte allerede 50 år tidligere under den amerikanske borgerkrigen og fortsatte gjennom mange andre mindre konflikter. Hele veien ble nye våpen prøvd ut underveis, og krigen ble etterhvert i større grad et eksempel på moderne krigføring (http://www.linksidene.no/minskole/Gjesdal/pilot.nsf/ntr/19CBA4FE5F8C5BFBC1257A8C003EE067/$FILE/OPPSUMERING%201.pdf). 
Folk så for seg nye muligheter, og forskere begynte å legge frem ideer som førte til at vi fikk flere fabrikkmessige fremstillinger. Industrialiseringen førte først og fremst til positive endringer i samfunnet, men som vi vet har en sak alltid to sider og industrialiseringen førte nemlig til en utvikling av våpenteknologi. Nå så folk for seg flere våpen og nye måter å utnytte masseproduksjoner som kunne bidro til å krige på en annen måte. Under tiden ble flere våpen brukt og prøvd ut, både under kriger og på vanlige fabrikker som drev med denne type form for utvikling. Ettersom krigene i de fleste land i Europa var små men mange, ble våpenteknologi en vekker og noe som økte tempoet for utviklingen av flere og nyere våpen.
          

Tyske soldater i skyttergravene
Årene før første verdenskrig startet, var det stor konkurranse om industrialiseringen. Land som viste stor interesse til å vise frem sine utviklede våpen var Tyskland og storbritannia med krigsflåtene sine, og en krig ble sett på som et løsemiddel for denne store spenningskonkurransen. Grunnen til slik oppslutning om krig var fordi folk trodde krigen skulle bli kortvarig, og som følge av dette forårsake få menneskeliv gå tapt. De hadde knapt vært oppmerksomme på tidligere års fremgang av våpenteknologi i de forskjellige landene på slutten av 1800-tallet.
Krigen på Vest fronten fra Tysklands side gikk som planlagt, helt de nærmet den franske hovedstaden ved navn Paris der franskere hadde gjemt sin motstandsdyktige med hær. Hardt arbeid fra Storbritannia`s våpenteknologi kom til nytte nå som de brukte bomber. Dette ødela tyskernes forsvar, hvor de blant annet måtte ta i bruk skyttergravene for å redde sine liv.
Østfront krigen var bestående av Tyskland og Østerrike Ungarn mot Russland, her ble det ikke brukt skyttergraver så det var fritt frem for tyskerne på den russiske jord noe som førte til massive ødeleggelser og tapte liv for Russland. På denne måten gikk tyskerne ganske langt inn i Russland, men fredsavtaler ble gjort i 1917 når det ble styreskifte i Russland. Russlands nederlag førte til at Tyskerne etterhvert fokuserte mer på franskmennene på vestsiden og som førte til flere forsvar mot franskmennene.           
Hærene brukte mange  våpen, som maskingevær, fly, stridsvogner, giftgass, skyttergraver, artilleri, flammekastere, utbåter osv.
Maskingevær er et automatisk våpen som var i stand til å skyte flere hundre skudd i minuttet, og var en viktig ressurs for skyttergravskrigen under 1 verdenskrig. Denne type gevær førte til raskere treff på målet, altså det var mer effektivt enn at en skulle lade hele tiden med kuler. Maskingeværene og soldatenes stille stående posisjon på grunn av og ikke å bli oppblåst i filler, var en av grunnene til den langvarige krigen.     


Første fly som ble brukt(merket med sirkeltegning)

Fly: Senere ble luftkrigen satt i sentrum, fordi det var så vanskelig for soldatene og komme frem i skyttergravene på grunn av at maskingevær ble brukt. Flyene var ikke fullt utviklet på starten av krigen men ble senere på slutten av krigen tatt i bruk, for “overvåkning” og å frakte bomber.   
    
 
De aller første utprøvings tanksene
(tunge i massen og tregfremkommelighet)






Stridsvogner var krigsvåpen engelskmenn tidligere hadde prøvd å utvikle, men grunnen til at dette kjøretøyet var vanskelig å utvikle var dets tunge masse og langsomme kjøring. Senere ble tankene effektivisert og gjort bedre, og kanonene bidro til å kjøre langsomt.      

Soldater i skyttergravene som bruker gassmasker
som beskyttelse
 Giftgass ble tatt i bruk under første verdenskrig selv om det ble forbud om bruk av denne giftgassen på slutten av 1800-tallet og på starten av 1900-tallet. Gass ble i forbindelse med denne krigen, sluppet ut i fiendens telt/leir og medbrakte store tap av menneskeliv siden gassen ikke hadde noe stor effekt før den var rundt halsen på individet. Dette førte til at individet selv var ubevisst på når gassen var til stede.  








Soldater gjemmer seg i
skyttergraver(legg merke til
zig-zag mønsteret!)




mandag 2. september 2013

Hva er historie?

Fortid, konflikter, årstall, liv, bakgrunn, viktige hendelser, sammenheng, avgjører for fremtiden og forståelse er begreper som ofte blir assosiert med ordet historie.

Det store norske leksikon(snl.no; http://snl.no/historie) definerer ordet slikt: "Historie, betegner i videste forstand både det som har skjedd, beretningen om det som har skjedd og det vitenskapelige studium av det som har skjedd. I praksis mener vi med historie menneskehetens utvikling og de særlige epoker i denne". Med dette menes at historie er et fag som forteller noe om fortiden, altså om tidligere menneskers liv på kloden. Blant annet om hvorfor verden ser ut slik det er idag, hvorfor ting har skjedd, hva som kan være årsakene til at mennesker skiller seg ut den idag. Som følger av dette, baserer historie seg også på samarbeid og konflikter mellom levende vesener på jorda rangert i forskjellige perioder som kalles tidsepoker. Historie er noe som bidrar til å skape et bredere perspektiv med forståelse for kultur både nasjonalt og internasjonalt. Dette fenomenet dreier seg ikke bare om menneskers utvikling på kloden, men tar også for seg hvordan andre organismer har utviklet seg gjennom tiden. Historie er faglig sett med andre ord; kunnskap om fortiden! Ofte forbinder de fleste av oss begrepet historie med en fortelling som kan variere fra noen sekunder og minutter, til år og dager.  Kortere sagt er alt du leser historie, dette innlegget her er historie all kunnskap basert på forståelse av vår fortid er rett og slett; historie.